NRK har gått ut med varsel om å oppbevare mat i riktig beholdere.
Kjøkkenet på hytta er vanligvis ikke like velutstyrt som kjøkkenet hjemme. Matrester havner ofte i gamle isbokser og drikkevann oppbevares i vaskebøtter. Mattilsynet anbefaler å bruke emballasje som er spesielt egnet for bruk til næringsmidler, også på hytta.
Sjekk merkingen og spør betjeningen Det er sjelden et én og samme type matemballasje egner seg til alle typer mat og til bruk ved alle temperaturer - det er derfor svært viktig at forbrukerne sjekker merkingen. Dersom produktet mangler denne type informasjon bør du spørre betjeningen.
For mer informasjon, gå inn på: Mattilsynet eller Matporttalen.
Eller ta en titt på vår guide for oppbevaring på The Backyard .
Viser innlegg med etiketten Oppbevaring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oppbevaring. Vis alle innlegg
Kjøleskap og renhold
Hvor ofte må man vaske kjøleskapet?
Kjøleskapet er ikke en selvrensende maskin som vi går inn og ut av nesten hver dag. Det er derfor viktig at man vasker hele kjøleskapet minst en gang i kvartalet. Det som er viktig er spesielt hvis noe har blitt sølt ut, eller mat som har blitt gjemt bakerst i kjøleskapet. Grønt og frukt skuffen burde vaskes oftere, en gang i måneden er en god start. Hvis man tar god vare på matvarene og pakker dem godt inn, så har man sikret resten av matvarene mot å få bakterier, eller at maten mugner fortere.
Tipset er vask deler av skapet oftere, og husk alle kriker og kroker der skitt og mugg gjerne samler seg og forringer både mat og kjøleeffekten.
Frysen
Når det gjelder frysen, burdte man også avtine og vaske den minst 1 gang pr år, spørs hvor ofte man bruker den og hvor mye som er i den. Godt tips til vask og avtining til frysene er om vinteren, da kan man legge matvarene i boden eller i en lukket boks ute. Ellers så legger man dem i kjøleskapet eller i en annen fryser, hvis man har det.
Se mer om frysing og oppbevaring.
For mer info se The Backyard eller Kokkeskolen
Kjøleskapet er ikke en selvrensende maskin som vi går inn og ut av nesten hver dag. Det er derfor viktig at man vasker hele kjøleskapet minst en gang i kvartalet. Det som er viktig er spesielt hvis noe har blitt sølt ut, eller mat som har blitt gjemt bakerst i kjøleskapet. Grønt og frukt skuffen burde vaskes oftere, en gang i måneden er en god start. Hvis man tar god vare på matvarene og pakker dem godt inn, så har man sikret resten av matvarene mot å få bakterier, eller at maten mugner fortere.
Tipset er vask deler av skapet oftere, og husk alle kriker og kroker der skitt og mugg gjerne samler seg og forringer både mat og kjøleeffekten.
Frysen
Når det gjelder frysen, burdte man også avtine og vaske den minst 1 gang pr år, spørs hvor ofte man bruker den og hvor mye som er i den. Godt tips til vask og avtining til frysene er om vinteren, da kan man legge matvarene i boden eller i en lukket boks ute. Ellers så legger man dem i kjøleskapet eller i en annen fryser, hvis man har det.
Se mer om frysing og oppbevaring.
For mer info se The Backyard eller Kokkeskolen
Tips om frysing og tining
Behandling av mat før frysing:
Merking
Merkelapper er lurt. Skriv hva pakken inneholder og dato. Det er ikke lett å se forskjell på alt, og man har bedre kontroll med holdbarhet.
Emballasje
Å pakke maten før lang frysing er svært viktig. Gjøres ikke dette, vil maten tørke ut, og kvaliteten forringes. Emballasjen bør være tykk og sterk, fryst mat får ofte skarpe kanter. Emballasje som er spesiallaget for dypfrysing, er det beste du kan bruke. Frysefolie og fryseposer er ideelle. Husk bare å presse posen godt rundt maten, så det ikke kommer noen luftlommer til når du bruker poser.
Innfrysing
Kjøl matvaren raskt ned før frysing. La den gjerne få en times opphold i kjøleskapet før den puttes i fryseren.
Fett
Vær forsiktig med å bruke mye fett i mat som skal fryses. Fett harskner lett, og minsker holdbarheten.
Ferdige retter
Frys ned ferdige retter i porsjonspakninger. Ikke alt holder seg like bra i fryseren, retter med mye krydder og hvitløk bør brukes innen 6 uker.
Tining
Friske produkter bør tines i kjøleskap. Tint mat har kortere holdbarhet enn fersk mat. De fleste matvarer bortsett fra kjøtt trenger ca to timer for å tine i romtemperatur. Kjøtt trenger to timer pr 500 g for å tine fullstendig.
Frysing, hva og hvordan:
Bær
Bær kan fryses ned hele eller rørte, kokte eller ferske. Eller bare med et sukkerdryss over, for å bruke til desserter. Bær som skal brukes til pynt på kaker utover vinteren, kan du legge enkeltvis på et brett og fryse ned. Da vil det holde konsistensen, og du har fin pynt på vinterens kaker. Rips, bringebær, stikkelsbær, solbær, multer og blåbær er fine eksempler.
Brød og kaker
Brød og kaker holder seg lenge dersom den er godt emballert. Brød kan skjæres opp i skiver og de vil holdes atskilt i fryst tilstand. Dermed kan du ta opp det antallet skiver du trenger, og du unngår gammelt brød.
Egg
Skill eggeplommen og hviten. Fryses hver for seg. Eggeplommene bør piskes lett før frysing.
Fisk
Fisk bør bare fryses ned dersom man er sikker på at den er fersk. Du kan fjerne innmaten og hodet i dersom du ønsker det. Pakk hele fisken i folie, så tett som mulig.
Gryteretter og lasagne
Skal du lage gryterett, lasagne og andre formretter for frysing, kan det være lurt å legge folie i bunnen av en ildfast form. Legg i matvaren, eller la den steke ferdig, avkjøl den, og putt den i fryseren. Når maten er fryst inn, kan du løfte den ut, og eventuelt emballere den ytterligere. Når du skal tine retten, er det bare å legge den tilbake i sin opprinnelige form.
Grønnsaker
Friske grønnsaker kan godt fryses ned i forvellet tilstand.
En rask forvelling i fosskokende vann, for så å avkjøle det i iskaldt vann, setter en rask stopper på nedbrytingsprosessen. I tillegg kan du brune ferdig løk og fryse ned, lage ratatouille og fryse ned eller en god grønnsaksbuljong og grønnsaksuppe. Urter kan finhakkes og fryses ned i isterningboks. Ta opp det du trenger etter hvert og ha den rett i maten. Skal den varmebehandles trenger den ikke tining, men må tines om den skal i dressinger og lignende.
Kjøtt, fjærkre og vilt
Dersom man fryser kjøttet på riktig måte, og tiner det opp i kjøleskapstemperatur over lang tid, vil kjøttet beholde sin kvalitet. Kjøtt, fjærkre og vilt skal fryses inn på raskest mulig måte i innfrysningsrommet i fryseboksen. Pakk det godt, og så lufttett som mulig. Spisse ben og knoker bør pakkes inn i aluminiumsfolie først, sånn at det ikke lager hull i emballasjen.
Fond og kraft
Fond og kraft kan fryses ned i poser eller bokser. Smaken forringes ikke, og kan varmes opp direkte uten opptining.
Krydder og løk
Hvitløk, løk og mye krydder bør man være forsiktig med. Dette kan forandre smaken ved et fryseopphold, og holdbarheten reduseres. Ha heller i krydder og løk når maten tines og tilberedes videre.
Meieriprodukter
Du kan fryse både melk, kremfløte og rømme. Pisker du fløten lett før den fryses, og tin den langsomt opp i kjøleskapet, da er det mindre sjanse for at den skiller seg. Revet gulost er greit å fryse, mens mykere oster blir mykere når de tines igjen. Cottage Cheese egner seg ikke til frysning, men andre typer kremoster har et høyere fettinnhold, så de egner seg godt. Smør og yoghurt kan fryses i sin egen emballasje, eventuelt med folie utenpå.
For mer info se The Backyard eller Kokkeskolen
Merking
Merkelapper er lurt. Skriv hva pakken inneholder og dato. Det er ikke lett å se forskjell på alt, og man har bedre kontroll med holdbarhet.
Emballasje
Å pakke maten før lang frysing er svært viktig. Gjøres ikke dette, vil maten tørke ut, og kvaliteten forringes. Emballasjen bør være tykk og sterk, fryst mat får ofte skarpe kanter. Emballasje som er spesiallaget for dypfrysing, er det beste du kan bruke. Frysefolie og fryseposer er ideelle. Husk bare å presse posen godt rundt maten, så det ikke kommer noen luftlommer til når du bruker poser.
Innfrysing
Kjøl matvaren raskt ned før frysing. La den gjerne få en times opphold i kjøleskapet før den puttes i fryseren.
Fett
Vær forsiktig med å bruke mye fett i mat som skal fryses. Fett harskner lett, og minsker holdbarheten.
Ferdige retter
Frys ned ferdige retter i porsjonspakninger. Ikke alt holder seg like bra i fryseren, retter med mye krydder og hvitløk bør brukes innen 6 uker.
Tining
Friske produkter bør tines i kjøleskap. Tint mat har kortere holdbarhet enn fersk mat. De fleste matvarer bortsett fra kjøtt trenger ca to timer for å tine i romtemperatur. Kjøtt trenger to timer pr 500 g for å tine fullstendig.
Frysing, hva og hvordan:
Bær
Bær kan fryses ned hele eller rørte, kokte eller ferske. Eller bare med et sukkerdryss over, for å bruke til desserter. Bær som skal brukes til pynt på kaker utover vinteren, kan du legge enkeltvis på et brett og fryse ned. Da vil det holde konsistensen, og du har fin pynt på vinterens kaker. Rips, bringebær, stikkelsbær, solbær, multer og blåbær er fine eksempler.
Brød og kaker
Brød og kaker holder seg lenge dersom den er godt emballert. Brød kan skjæres opp i skiver og de vil holdes atskilt i fryst tilstand. Dermed kan du ta opp det antallet skiver du trenger, og du unngår gammelt brød.
Egg
Skill eggeplommen og hviten. Fryses hver for seg. Eggeplommene bør piskes lett før frysing.
Fisk
Fisk bør bare fryses ned dersom man er sikker på at den er fersk. Du kan fjerne innmaten og hodet i dersom du ønsker det. Pakk hele fisken i folie, så tett som mulig.
Gryteretter og lasagne
Skal du lage gryterett, lasagne og andre formretter for frysing, kan det være lurt å legge folie i bunnen av en ildfast form. Legg i matvaren, eller la den steke ferdig, avkjøl den, og putt den i fryseren. Når maten er fryst inn, kan du løfte den ut, og eventuelt emballere den ytterligere. Når du skal tine retten, er det bare å legge den tilbake i sin opprinnelige form.
Grønnsaker
Friske grønnsaker kan godt fryses ned i forvellet tilstand.
En rask forvelling i fosskokende vann, for så å avkjøle det i iskaldt vann, setter en rask stopper på nedbrytingsprosessen. I tillegg kan du brune ferdig løk og fryse ned, lage ratatouille og fryse ned eller en god grønnsaksbuljong og grønnsaksuppe. Urter kan finhakkes og fryses ned i isterningboks. Ta opp det du trenger etter hvert og ha den rett i maten. Skal den varmebehandles trenger den ikke tining, men må tines om den skal i dressinger og lignende.
Kjøtt, fjærkre og vilt
Dersom man fryser kjøttet på riktig måte, og tiner det opp i kjøleskapstemperatur over lang tid, vil kjøttet beholde sin kvalitet. Kjøtt, fjærkre og vilt skal fryses inn på raskest mulig måte i innfrysningsrommet i fryseboksen. Pakk det godt, og så lufttett som mulig. Spisse ben og knoker bør pakkes inn i aluminiumsfolie først, sånn at det ikke lager hull i emballasjen.
Fond og kraft
Fond og kraft kan fryses ned i poser eller bokser. Smaken forringes ikke, og kan varmes opp direkte uten opptining.
Krydder og løk
Hvitløk, løk og mye krydder bør man være forsiktig med. Dette kan forandre smaken ved et fryseopphold, og holdbarheten reduseres. Ha heller i krydder og løk når maten tines og tilberedes videre.
Meieriprodukter
Du kan fryse både melk, kremfløte og rømme. Pisker du fløten lett før den fryses, og tin den langsomt opp i kjøleskapet, da er det mindre sjanse for at den skiller seg. Revet gulost er greit å fryse, mens mykere oster blir mykere når de tines igjen. Cottage Cheese egner seg ikke til frysning, men andre typer kremoster har et høyere fettinnhold, så de egner seg godt. Smør og yoghurt kan fryses i sin egen emballasje, eventuelt med folie utenpå.
For mer info se The Backyard eller Kokkeskolen
Oppbevaring og holdbarhet
Forberedelser
Har du planer om å fryse inn større matvaremengder, for eksempel etter selvplukk, bærtur, jakt eller storinnkjøp, lønner det seg å forberede dette. Dagen før du skal fylle fryseren anbefaler vi at du skrur ned temperaturen til ÷25 °C eller lavere. Det vil gi raskere innfrysing og færre og mindre iskrystaller i kjøttet. Sen innfrysing gir store iskrystaller som vil ødelegge kjøttcellene og gi et unødvendig stort væsketap ved tining og et tørrere resultat. Hvis du fryser ned alt for store mengder av gangen, vil det gi høy innfrysningstemperatur i starten, og det vil ta lang tid før matvaren er dypfryst. Når selve innfrysingstiden er over, er det imidlertid nok at fryseren holder ÷18 °C eller lavere.
Innpakking av kjøtt
Kjøtt som skal fryses ned for en lengre periode må være av god kvalitet og fryses ned på en hensiktsmessig måte dvs. moderate mengder ved lav innfrysingstemperatur. I tillegg er emballasjen helt avgjørende for holdbarheten. Kjøtt må pakkes godt inn for å unngå uttørring, frostskader og smaksforandring fordi det kan ta smak fra andre frysevarer. Plastbelagt frysefolie eller fryseplastposer egner seg ypperlig, men sørg for å presse ut overflødig luft. Luft forlenger innfrysningstiden og gir rimfrost på kjøttet. Pakk så kjøttet inn i gråpapir som beskytter plastemballasjen mot skader. Dette er spesielt viktig hvis det er ben i kjøttet. Du gjør lurt i å merke pakken godt med dato, vekt, stykningsdel og eventuelt hva kjøttet kan brukes til – med vannfast penn. Frostskader på kjøtt vises som grå, tørre flekker. De er helt ufarlige, men gir heller ingen stor smaksopplevelse!
Oppbevaringstid i fryseren
Lagringstiden varierer med kjøttslagene, forskjellig fettmengde og saltmengde. Fetere kjøtt har kortere holdbarhet enn magert kjøtt. Umettet fett harskner lettere enn annet fett, noe du må være spesielt oppmerksom på når det gjelder frysing av svinekjøtt. Bearbeidet vare og høyt saltinnhold gir også kortere holdbarhet enn rent kjøtt.
Av og til dukker det opp pakker med dypfryst kjøtt fra bunnen av en og annen fryser – kjøtt som har ligget langt over det som er anbefalt oppbevaringstid. Mange lurer på om det er farlig å spise dette kjøttet. Svaret er at kjøttet kan spises, men det er liten sannsynlighet for at det har beholdt god spisekvalitet. Kjøtt som har vært fryst og tint flere ganger vil selvsagt også få en redusert spisekvalitet. Bedervet kjøtt vil alltid avgi en slik lukt at det slett ikke frister å smake på det en gang!
Tining
For å unngå at unødvendig mye kjøttsaft siver ut ved tining, må tining skje langsomt og helst i kjøleskap eller kjølerom. Du kan gjerne beregne ti timers tining per kilo kjøtt i kjøleskap. Har du hastverk kan du i "nødstilfeller" putte kjøttet i en tett plastpose og legge posen i kaldt vann, eventuelt bruke tiningsprogram i mikrobølgeovn. Rask tining vil alltid gå utover spisekvaliteten.
Se også mer om frysing og tining.
Foto: Opplysningskontoret for kjøtt
Har du planer om å fryse inn større matvaremengder, for eksempel etter selvplukk, bærtur, jakt eller storinnkjøp, lønner det seg å forberede dette. Dagen før du skal fylle fryseren anbefaler vi at du skrur ned temperaturen til ÷25 °C eller lavere. Det vil gi raskere innfrysing og færre og mindre iskrystaller i kjøttet. Sen innfrysing gir store iskrystaller som vil ødelegge kjøttcellene og gi et unødvendig stort væsketap ved tining og et tørrere resultat. Hvis du fryser ned alt for store mengder av gangen, vil det gi høy innfrysningstemperatur i starten, og det vil ta lang tid før matvaren er dypfryst. Når selve innfrysingstiden er over, er det imidlertid nok at fryseren holder ÷18 °C eller lavere.
Innpakking av kjøtt
Kjøtt som skal fryses ned for en lengre periode må være av god kvalitet og fryses ned på en hensiktsmessig måte dvs. moderate mengder ved lav innfrysingstemperatur. I tillegg er emballasjen helt avgjørende for holdbarheten. Kjøtt må pakkes godt inn for å unngå uttørring, frostskader og smaksforandring fordi det kan ta smak fra andre frysevarer. Plastbelagt frysefolie eller fryseplastposer egner seg ypperlig, men sørg for å presse ut overflødig luft. Luft forlenger innfrysningstiden og gir rimfrost på kjøttet. Pakk så kjøttet inn i gråpapir som beskytter plastemballasjen mot skader. Dette er spesielt viktig hvis det er ben i kjøttet. Du gjør lurt i å merke pakken godt med dato, vekt, stykningsdel og eventuelt hva kjøttet kan brukes til – med vannfast penn. Frostskader på kjøtt vises som grå, tørre flekker. De er helt ufarlige, men gir heller ingen stor smaksopplevelse! Oppbevaringstid i fryseren
Lagringstiden varierer med kjøttslagene, forskjellig fettmengde og saltmengde. Fetere kjøtt har kortere holdbarhet enn magert kjøtt. Umettet fett harskner lettere enn annet fett, noe du må være spesielt oppmerksom på når det gjelder frysing av svinekjøtt. Bearbeidet vare og høyt saltinnhold gir også kortere holdbarhet enn rent kjøtt.
Av og til dukker det opp pakker med dypfryst kjøtt fra bunnen av en og annen fryser – kjøtt som har ligget langt over det som er anbefalt oppbevaringstid. Mange lurer på om det er farlig å spise dette kjøttet. Svaret er at kjøttet kan spises, men det er liten sannsynlighet for at det har beholdt god spisekvalitet. Kjøtt som har vært fryst og tint flere ganger vil selvsagt også få en redusert spisekvalitet. Bedervet kjøtt vil alltid avgi en slik lukt at det slett ikke frister å smake på det en gang!
Tining
For å unngå at unødvendig mye kjøttsaft siver ut ved tining, må tining skje langsomt og helst i kjøleskap eller kjølerom. Du kan gjerne beregne ti timers tining per kilo kjøtt i kjøleskap. Har du hastverk kan du i "nødstilfeller" putte kjøttet i en tett plastpose og legge posen i kaldt vann, eventuelt bruke tiningsprogram i mikrobølgeovn. Rask tining vil alltid gå utover spisekvaliteten.
Se også mer om frysing og tining.
Foto: Opplysningskontoret for kjøtt
Oppbevaring av frukt og grønnsaker
Under er det tips og råd om oppbevaring av frukt og grønt, og den oppdateres heletiden.
Agurk
Visste du at agurken ikke skal i kjøleskapet? Den smaker nemlig bedre om den får ligge på kjøkkenbenken og den bør ligger adskilt fra tomater og epler? Da blir den ikke gul og holder seg lenger.
Asparges
Den holder seg lenger i kjøleskapet om den er kuttet nederst på stilken og lagt i en litt fuktig plastpose
Avocado
Unngå at guacamolen blir brun ved å la steinen ligge sammen med dippen i bollen
Drue
Visste du at druer liker seg best i kjøleskap?
Eple
Epler holder seg minst 10 dager lenger om de legges i kjøleskapet
Friske urter
For å holde friske urter friske lengst mulig? Bruk saks eller en skarp kniv når du kutter av urteplanten
Visste du at friske urter holder seg bedre når man kutter stilkene og setter bunten i et glass vann? Dekk til med plastpose og oppbevar litt kjølig (ikke koriander)
Gulrot
Visste du at skallet på gulroten er ti ganger tynnere enn på poteten? Den taper derfor væske raskt, og liker av den grunn fuktige omgivelser ved oppbevaring.
Jordbær
Jordbær blir best om de strøs med sukker før de fryses inn
Kinakål
Er kinakålen slapp? Skyll den i kaldt vann og legg den i plast i kjøleskapet, så blir den sprø og fin
Kiwi
I kjøleskap kan umoden kiwi holde seg frisk i ukevis
Kålrot
Hvis kålroten er litt slapp kan du skjære ny snittflate og legge den i iskaldt vann i ca. 30 minutter
Lime
Lime har en så høy konsentrat av syreinnhold at den konserverer de varene den ligger i kontakt med?
Mango
Den får lett støtskader og bør i likhet med poteter og epler behandles som egg
Rosenkål
Rosenkål liker seg så mørkt som mulig under oppbevaring?
Salater
Del opp salat ved å rive fremfor å kutte med kniv. Da følges fibrene i salaten naturlig og salaten forholder seg sprøere
Sitron
Isbiter og sitron i sommerdrikken? Frys ned isbiter med sitronkjøtt eller bare frys ned ferdig sitronskiver. Ferdig til bruk
Sopp
Den lagres mørkt, luftig og kjølig. Papirpose er best velegnet
Stilkselleri
Pakk fersk stilkselleri i aluminiumsfolie, så holder den seg frisk i ukesvis
Tomat
Visste du at tomater ikke skal i kjøleskapet? Tomater får bedre smak og aroma om de oppbevares i romtemperatur
Agurk
Visste du at agurken ikke skal i kjøleskapet? Den smaker nemlig bedre om den får ligge på kjøkkenbenken og den bør ligger adskilt fra tomater og epler? Da blir den ikke gul og holder seg lenger.
Asparges
Den holder seg lenger i kjøleskapet om den er kuttet nederst på stilken og lagt i en litt fuktig plastpose
Avocado
Unngå at guacamolen blir brun ved å la steinen ligge sammen med dippen i bollen
Drue
Visste du at druer liker seg best i kjøleskap?
Eple
Epler holder seg minst 10 dager lenger om de legges i kjøleskapet
Friske urter
For å holde friske urter friske lengst mulig? Bruk saks eller en skarp kniv når du kutter av urteplanten
Visste du at friske urter holder seg bedre når man kutter stilkene og setter bunten i et glass vann? Dekk til med plastpose og oppbevar litt kjølig (ikke koriander)
Gulrot
Visste du at skallet på gulroten er ti ganger tynnere enn på poteten? Den taper derfor væske raskt, og liker av den grunn fuktige omgivelser ved oppbevaring.
Jordbær
Jordbær blir best om de strøs med sukker før de fryses inn
Kinakål
Er kinakålen slapp? Skyll den i kaldt vann og legg den i plast i kjøleskapet, så blir den sprø og fin
Kiwi
I kjøleskap kan umoden kiwi holde seg frisk i ukevis
Kålrot
Hvis kålroten er litt slapp kan du skjære ny snittflate og legge den i iskaldt vann i ca. 30 minutter
Lime
Lime har en så høy konsentrat av syreinnhold at den konserverer de varene den ligger i kontakt med?
Mango
Den får lett støtskader og bør i likhet med poteter og epler behandles som egg
Rosenkål
Rosenkål liker seg så mørkt som mulig under oppbevaring?
Salater
Del opp salat ved å rive fremfor å kutte med kniv. Da følges fibrene i salaten naturlig og salaten forholder seg sprøere
Sitron
Isbiter og sitron i sommerdrikken? Frys ned isbiter med sitronkjøtt eller bare frys ned ferdig sitronskiver. Ferdig til bruk
Sopp
Den lagres mørkt, luftig og kjølig. Papirpose er best velegnet
Stilkselleri
Pakk fersk stilkselleri i aluminiumsfolie, så holder den seg frisk i ukesvis
Tomat
Visste du at tomater ikke skal i kjøleskapet? Tomater får bedre smak og aroma om de oppbevares i romtemperatur
Abonner på:
Innlegg (Atom)
