![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuPdZl6K2bYf3Rsi8WAgP17p4GbBwc9R3Gw4c7ex6p-nulcFH80MXd3-d6mcX3BcWgjtRkGYVjWTI-JDC_WY1oAsTxMTmOo8jEzkABUZDuDVrSvcAC6Rnc_xsuWyqaKhW9aOKUgDS4YueF/s200/illustration-korn-578_left.jpg)
Nye kornsorter og fruktbart samarbeid mellom bønder, industri og bakere har bidratt til at det brukes langt mer norsk korn i matmelet enn tidligere. De siste 30 årene har andelen norskprodusert matkorn anvendt i matmelet økt betydelig. Fra 3,9 % i 1961 til 74,2 % i 2007. Volummessig er hvete desidert størst. Man forventer at andelen norskprodusert matkorn som inngår i matmelet også i fremtiden vil ligge mellom 60-75 %. Siden midten på 1970-tallet har vi så å si vært selvforsynte med bygg og havre.
Bakeevne varierer med kornsortene og er knyttet til gluteninnholdet i proteinet. Glutenet gjør deigen seig og smidig, og binder væske godt.
Det finnes mange sorter matkorn innenfor de fire hovedartene (hvete, bygg, havre, rug) vi dyrker i Norge. Matkorn deles inn i ulike kvalitetsklasser. Hvetesortene deles for eksempel i fem klasser basert på proteinkvaliteten.
Kontrollen med matkorn er streng i Norge. Matkorn må tilfredsstille en rekke minimumskrav fastsatt av myndighetene og tilleggskrav fastsatt i avtaler mellom aktørene i verdikjeden korn – mel – bakervarer. Alt matkorn som leveres til kornmottak i Norge gjennomgår en rekke visuelle og laboratoriemessige undersøkelser.
Det importeres korn for å dekke inn de kvaliteter som ikke produseres i Norge. Norske kornpriser er tradisjonelt vesentlig høyere enn prisene på verdensmarkedet.
Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar