Korn som er mest brukt i Norge

Bygg

Bygg (Hordeum vulgare L.) har vært dyrket i over 10 000 år, og er trolig verdens eldste kulturplante. Bygg er det kornslaget som trenger kortest veksttid for å bli modent. Det kan dyrkes i høyereliggende strøk og langt mot nord. Byggmel har ikke bakeevne, men kan brukes i mange forskjellige produkter som grøter og supper, eller blandet med hvetemel til brød og kjeks. Det aller meste av bygget som dyrkes i Norge brukes til dyrefôr. Bygg inneholder i gjennomsnitt 78 prosent karbohydrater, 9-12 prosent protein, knapt to prosent fett og fem prosent fiber. I 2007 ble det dyrket 455 000 tonn bygg i Norge. Drøyt 3 000 tonn gikk til mat. Det er en økende interesse for å bruke mer bygg til mat, fordi bygget har viktige fiberstoffer som er gunstig i ernæringen.

Hvete

Hvete (Triticum aestivum var. aestivum L.) er en nesten like gammel kulturplante som bygg. Det er funnet spor som viser at hvete ble dyrket i Egypt for 7 000 år siden, men dyrkingen er trolig eldre enn det. I Norge er det påvist at det ble dyrket hvete ved Oslofjorden for vel 4 000 år siden. Hvete krever lang vekstsesong og dyrkes stort sett på Østlandet og delvis i Trøndelag. Hvetemel har unike bakeegenskaper. Det inneholder protein som kan danne gluten og tåler stor innblanding av mel som ikke har bakeevne. Hvete inneholder i gjennomsnitt 80 prosent karbohydrater, 10-14 prosent protein, 2-3 prosent fett og 2-3 prosent fiber. I 2007 sesongen ble det dyrket 381 000 tonn hvete i Norge, hvorav 303 000 tonn var av matkvalitet. Mengde som benyttes i matproduksjon kan variere fra år til år, men forbruket forventes å ligge mellom 60-75 prosent årlig.

Havre

Havre (Avena sativa L.) er yngre som kulturplante enn bygg og hvete. Havredyrking kom til Norge for ca. 2 500 år siden. Havre trives best i kjølig og fuktig klima. Det er derfor gode forutsetninger for å dyrke havre i Norden. Fra middelalderen og til etter 2. verdenskrig var havre det dominerende kornslaget i Norge. Havre har en greinet og åpen blomsterstand, kalt risle, og kan lett skilles fra andre kornarter. Over 90 prosent av norsk havre går til dyrefôr, først og fremst i kraftfôr, men også som knust og hel havre til hest. Under to prosent av norsk havre går til havregryn. Havre inneholder ca. 70 prosent karbohydrater, 11-12 prosent protein, vel fem prosent fett og ti prosent fiber. I 2007 ble det dyrket 260 000 tonn havre i Norge. Ca. 16 000 tonn ble brukt til mat. Det er i dag økende interesse for å bruke mer havre til mat. Havre har, som bygg, innhold av viktige fiberstoffer.

Rug

Rug (Secale cereale L.) er en yngre kulturplante med et mer begrenset dyrkingsområde enn de andre kornartene. Til Norge kom rugen omkring år 500 e.Kr., men fikk ingen stor utbredelse før i vikingtiden. I middelalderen var rug det mest brukte kornslaget i landet vårt. Rug har vært lite dyrket etter krigen, og selv om arealet har tatt seg noe opp, utgjør det bare vel to prosent av kornarealet. Rug gir en fyldig smak til brød. Det gjør dessuten brødet saftig og gir lengre holdbarhet. Fordi proteinet i rug har dårlig bakeevne, blir brød bakt med rugmel tunge og kompakte. Rug har mye av det samme innhold som hvete, med vel 80 prosent karbohydrater, ca. 12 prosent protein, knapt to prosent fett og 2-3 prosent fiber. I 2007 ble det dyrket 38 000 tonn rug i Norge. Drøyt 50% av dette ble brukt til mat.

Spelt

Spelt (T. aestivum var. spelta) er en kornart nært beslektet med hvete, og kalles ofte urkornet. Spelt var tidligere en svært viktig kornsort, og har vært dyrket i Norden i mer enn 4 500 år. Spelten tapte etter hvert terreng til den mer kostnadseffektive hveten, som normalt gir tre til fire ganger mer korn per dekar enn spelt.
Spelt kan erstatte hvete i alle slags bakverk og matretter men oppfører seg noe annerledes og tåler blant annet mindre elting. Spelt tillegges en rekke positive helseegenskaper, men det er relativt lite som er vitenskapelig dokumentert. Spelt har trolig noe høyere innhold av vitaminer og mineraler. Spelt har ofte et høyt proteinnhold (gluten), og kan derfor ikke spises av mennesker med cøliaki. Markedet tilbyr en rekke ulike speltråvarer og produkter. Noen er krysset med vanlige hvete. Andre er rene speltsorter. På det norske markedet finnes både norskdyrket og importert spelt. Den norskdyrkede spelten vil for det aller meste være de opprinnelige speltsortene Oberkulmer rotkorn og Ebner. Importert spelt er Oberkulmer rotkorn i tillegg til Frankenkorn, som er hvetekrysset spelt.

Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn